The road to meeting Norway’s non-ETS climate goal in 2030 - Is an electric vehicle subsidy the way to go?

Abstract:

As part of Norway’s obligations to the Paris agreement, a suggested 40% of greenhouse gas (GHG) emissions must be cut in the non-ETS sectors in 2030, compared to 2005-levels. Flexible mechanisms for non-ETS sectors to complete parts of their required mitigation abroad are currently being discussed, but mitigation activities thus far have had to be completed at home. The greatest source of non-ETS emissions in Norway stem from road traffic. Norwegian authorities provide generous incentives for purchase and use of electric vehicles as a policy to reduce emissions from this sector. While there are positive externalities associated with an immature technology like electric engines, electric vehicles also produce many of the same negative externalities associated with conventional cars.

In this thesis we create a computable general equilibrium (CGE) model of the Norwegian economy in 2030. This model is used to analyse the welfare changes from meeting the non-ETS climate goal in 2030 by subsidising electric vehicles. We then compare this policy to a uniform, non-ETS carbon tax. We find that the electric vehicle subsidy is four times more expensive than the carbon tax, measured in welfare costs for the representative consumer. This result is discussed in light of dynamic effects and factors outside the model.


Abstract in Norwegian:

Veien til Norges ikke-kvotepliktige klimamål i 2030. Bør elbil-subsidier føre an?

Sammendrag:

Som en del av Norges forpliktelser til Parisavtalen er det foreslått et reduksjonsmål for ikke-kvotepliktig sektor 40 % under utslippsnivået i 2005. Det forhandles om fleksible mekanismer for ikke-kvotepliktig sektor så deler av målet kan nåes ved utslippskutt i utlandet, men foreløpig må utslippsreduksjoner skje hjemme. Den største utslippskilden i ikke-kvotepliktig sektor i Norge er veitrafikk. Norske myndigheter gir store fordeler til kjøp og bruk av elektriske biler som virkemiddel for å redusere utslippene fra denne sektoren. Det er positive, eksterne virkninger i støtte til umodne teknologier som elektriske motorer, men elektriske biler produserer også mange av de negative eksternalitetene forbundet med konvensjonelle biler. 

I denne analysen lager vi en computable general equilibrium (CGE) modell for norsk økonomi I 2030. Denne modellen bruker vi til å analysere velferdsendringene som følger av å møte ikke-kvotepliktig sektors klimamål for 2030 ved å subsidiere elbiler. Deretter sammenligner vi dette politikkalternativet med en uniform karbonskatt for ikke-kvotepliktig sektor. Vi finner at et elbil-subsidie genererer et velferdsstap for en representativ konsument som er fire ganger større enn om vi hadde møtt klimamålet med en uniform karbonskatt. Dette resultatet diskuteres i lys av langsiktige virkninger og effekter utenfor modellen.

Published June 27, 2017 12:07 PM - Last modified June 28, 2017 10:10 AM