Phasing out coal and phasing in renewables – good or bad news for arctic gas producers?

Abstract:

This paper examines to what extent downscaling of global coal based electricity generation encourages gas demand and affects regional activity in gas production, with emphasis on the arctic regions. In our reference scenario up to 2050 we take into consideration that renewables is set to increase its contribution to global electricity production over time, while coal will contribute less. We find that a policy scenario with further phasing out of coal and phasing in of renewables in line with the 2 degrees scenario for the power sector up to 2050, will lead to reduced arctic gas production compared to the reference scenario, although total worldwide electricity production doubles over the same period. However, even in a situation with less resources and higher costs in the Arctic, future investments in new reserves in the region are still profitable in our policy scenario, as total arctic gas production then is only marginally lower in 2050 than today. 


Abstract in Norwegian:

Utfasing av kull og innfasing av fornybar energi - gode eller dårlige nyheter for gassprodusenter i Arktis?

Sammendrag:

Vi undersøker i hvilken grad en nedbygging av den globale kullbaserte kraftproduksjonen vil stimulere etterspørselen etter naturgass fram til 2050, og dermed også gassproduksjonen i arktiske områder. Arktis er fremfor alt rik på naturgass da denne utgjør om lag 70 prosent av de uoppdagede petroleumsressursene i regionen.

Vi bruker en rekursiv, dynamisk partiell likevektsmodell for de globale energimarkedene. Vårt referansescenario tar utgangspunkt i New Policy Scenario i IEAʼs World Energy Outlook fra 2015. I dette scenariet vil fornybar energi øke sitt bidrag til global elektrisitetsforsyning, mens kull sin andel vil avta. Vår politikkanalyse ser på en videre utfasing av kull og en videre innfasing av fornybar energi i tråd med 2 graders målet for den globale kraftsektoren slik World Energy Outlook skisserer. Vi analyserer så konsekvensene for den framtidige gassproduksjonen i fem arktiske regioner: Alaska, arktisk Canada, Grønland, arktisk Russland og arktisk Norge.

Den sterke trenden mot ikke-fossil kraftproduksjon i politikkscenariet for 2-gradersmålet, fremfor alt etter 2030, fører til en lavere markedsandel for naturgass i den globale kraftforsyningen fram mot 2050, selv om den totale elektrisitetsproduksjonen dobles over hele perioden. Men selv om det blir mindre behov for gass, så er det først og fremst kull som blir rammet.

Dette innebærer også redusert arktisk gassproduksjon i forhold til referansebanen. For Arktis som helhet er nedgangen i samlet produksjon fram til 2050 på rundt 9 prosent, mens Grønland og Alaska opplever en sterk nedgang på hhv. 69 og 31 prosent, Årsaken er at størstedelen av deres framtidige gassproduksjon kommer etter 2030, og det er først og fremst i denne perioden at fornybar energi begynner å fortrenge gass (og kull). Reduksjonen i samlet produksjon i arktisk Russland av å fase ut kull og fase inn fornybar energi er så lav som 6 prosent, mens reduksjonen for arktisk Norge er på 13 prosent. Årsaken er at arktisk Russland og til dels arktisk Norge har en relativ større andel av sin produksjon i årene før 2030 enn de andre regionene, altså før fornybar energi begynner å fortrenge gass i kraftsektoren i særlig stor grad.

Resultatene viser at selv i en situasjon med mindre ressurser og høyere kostnader for gass i arktiske områder, er produksjonen i 2050 ikke mye lavere enn i dag i vårt politikkscenario. Dette viser at på tross av dårligere utsikter for regionen i scenariet med utfasing av kull og innfasing av fornybar energi, vil det fortsatt være lønnsomt med investeringer i og utbygging av gassfelt, gitt våre forutsetninger.

Published June 27, 2017 12:06 PM - Last modified June 28, 2017 10:20 AM